6 nysgjerrigheter rundt de Tasmaniske djevelene

Husker du Taz, Looney Tunes-karakteren? Glem det, den virkelige Tasmaniske djevelen - Sarcophilus harrisii - har lite å gjøre med ham bortsett fra at han spiser nesten alt og virkelig har et vanskelig temperament.

Det virkelige livet Taz er en pungdyr som kan måle seg opp til 80 centimeter lang og over 10 pund, og er kjent for sin kraftige kjeve. Før du har noe håp ... Nei, du vil ikke finne at den snurrer som en tornado der ute.

Men vi har noen mer interessante fakta om den Tasmaniske djevelen som du kan sjekke ut nedenfor:

1 - Hvorfor Tasmanian Devil?

Som om det ikke var ille nok til å unngås for å være for sint, gir de fortsatt et forferdelig navn til dette "søte" kjæledyret. Navnet Tasmanian Devil informerer hvor disse skapningene er funnet: Tasmania, en øy og en delstat Australia som ligger 240 km utenfor sørøstkysten av fastlandet.

Djevelens del er dyrets knurr, som noen sier at det høres ut som en skrikende demon.

2 - Ekte hissighet

Dette er et dyr som vet hvordan man kan glede seg over maten. Han spiser nesten alt, for eksempel fugler, frosker, krypdyr, wombat, små kenguruer, svake og syke lam, kadaver og til og med land sluker han hvis det er vanskelig å få i seg mat. Tasmanianske djevler kaster bort ingenting. De spiser bein, organer, muskler og til og med håret på byttet.

I gjennomsnitt spiser djevelen omtrent 15% av kroppsvekten sin per dag, selv om han kan spise mer enn 40% hvis den får muligheten.

3 - Nattvandreren

Den Tasmaniske djevelen har nattlige vaner, det vil si, sover om dagen og jakter om natten. I følge San Diego Zoo, går de til og med 10 mil for å jakte. De går alltid alene (de er harde selv med sitt slag), men noen ganger kan du se en pakke som spiser et kadaver.

4 - Løpet om livet

Djevelmødre har omtrent 50 valper om gangen. De er født på størrelse med riskorn. Rett etter at de er født, må kjæledyrene løpe inn i sin mors veske (akkurat som kenguruer, Tasmanianske djevler er pungdyr) og bestrider de fire jurene. Bare de som ankommer tidligere vil ha en sjanse til å overleve.

Babyer blir i sekken i fire måneder. Etter avreise bærer moren dem på ryggen til de er fullvoksne. Tasmaniske djevler lever i fem til åtte år.

5 - Frakoblet, men kraftig

Selv om den er liten og litt klønete når du går, er pungdyret en flott treklatrer. I følge National Geographic har den også en av de kraftigste bitene i hele dyreriket.

6 - Egen sykdom

I 1996 ble det oppdaget en type kreft som utslettet den tasmaniske djevelbefolkningen. Sykdommen ble identifisert som Devil Facial Tumor Disease (DFTD), karakterisert ved å forårsake svulster rundt munnen og hodet til dyr.

Virkningen av sykdommen forventes å variere fra 20% til over 50% i nedgangen i den tasmanske djevelbefolkningen.