Oppdages hodeskaller i Peru fra skapninger som er ukjente for vitenskapen?
Oppdagelsen av rare formede hodeskaller er ikke noe nytt. Så mye at det i 2012 ble funnet 25 bein med langstrakte hoder av arkeologer i Sonora-regionen i Mexico. Resultatene fra de 3000 år gamle DNA-testene som ble funnet i Paracas, Peru, gir imidlertid samtalen.
Paracas 'skjeletter - over 300 - ble oppdaget på 1920-tallet og ble snart berømt takket være deres langstrakte deformerte hodeskaller, og være blant de største og tyngste som noen gang er oppdaget i verden. Så langt er ingenting uhørt. Kontroversen kom imidlertid etter at Brien Foerster ved Paracas Museum avslørte at en DNA-analyse indikerte at prøvene kanskje ikke tilhører mennesker, men til en skapning som er ukjent for vitenskapen.
Enestående mutasjoner
Ifølge Foerster fant genetikeren som utførte testene - hvis identitet ikke ble avslørt - at prøvene inneholder mitokondrielt DNA (den som blir passert av moren og ikke gjennomgår rekombinasjon) med genetiske mutasjoner som aldri hadde blitt identifisert hos mennesker, primater eller mennesker. ethvert annet kjent dyr.
Foreløpige resultater fra Paracas-prøvene ble sammenlignet med informasjonen som er tilgjengelig på GenBank - en viktig offentlig tilgjengelig DNA-sekvensdatabase som inneholder all kjent genetisk informasjon i verden - og mutasjonene ville være ulikt noen annen. allerede katalogisert.
Den anonyme forskeren ville også hevdet at genetisk materiale fra sekvenseringen som er gjort så langt, ville tilhøre en menneskelig utseende skapning, men langt borte fra Homo sapiens, neandertalerne og Denisovans. Genetikeren ville også ha sagt at han ikke en gang var sikker på hvordan dette vesenet ville passe til det evolusjonære kartet vi kjenner.
spekulasjon
Ifølge Foerster leverer genetikeren som har ansvaret for testene også tjenester til den amerikanske regjeringen og har til hensikt å bli offentlig så snart Paracas skalleori er bevist. Imidlertid er det viktig å vurdere at, foruten at forskeren er ukjent, gjenspeiler testene analysen av bare en prøve, og ingen har ennå sett noe dokument eller vitenskapelig studie av resultatene, selv om de er foreløpige.
I tillegg undergraver måten slik viktig informasjon blitt offentliggjort - gjennom sosiale medier snarere enn gjennom vitenskapelige publikasjoner - undergrenser nyhetens troverdighet, for ikke å nevne at intet universitet eller stiftelse ser ut til å være involvert i studien. Så selv om oppdagelsen har potensialet til å være utrolig og ha stor innvirkning på vitenskapen, kan det hele være en feil. Og du, leser, hva tror du?
Anbefalt
