Akkumulert isanalyse viser utviklingen av Romerriket
Vi tror kanskje at forurensningen av planeten startet fra den industrielle revolusjonen, men tegn som er igjen av våre forfedre viser at dette har pågått i lang tid. Åpenbart, før forbrenningsmotorene var aggresjonen mildere, men den genererte fortsatt signaler som kan identifiseres til i dag.
Et av de største imperiene i historien, det gamle Roma hadde en yrende økonomi. Da myndighetene trengte å betale noe, beordret den mynter som skulle produseres, og mye av den produksjonen ble produsert på den iberiske halvøya, der sølv, bly og kobbermalm hadde godt av det. Denne prosessen frigjorde bly i luften, som gjennom vind og uvær flyttet til andre regioner.
Mest påfallende er at denne forurensningen reiste over 4000 kilometer og samlet seg i iskjerner på Grønland. I årenes løp avsatte regnene i regionen restene på isoverflaten, og dannet over tid en mengde lag med oversikten over bly som ble avgitt ved fremstilling av mynter.
Denne ansamlingen av materiale satte presedens for forskning i historien om sølvproduksjon fra Romerriket. Forskere hadde vært klar over disse stiene siden 1990-tallet, men først nå har de gjennom nye dypisekstraksjonsteknikker kunnet analysere lagene effektivt.
Laghistorie
Analysen var i stand til å dekke perioden mellom 1100 f.Kr. og 800 e.Kr. ved å skaffe isblokker på dybder mellom 160 og 580 meter. I dem ble flere produksjonstopper identifisert, i tillegg til nedgang, som bekreftet de allerede dokumenterte historiske fakta, for eksempel kriger og plager.
Mengden bly som er til stede i is er ikke en direkte indikator på økonomien, da andre årsaker kan ha ført til plutselige variasjoner i produksjonen. For eksempel bestemte Nero at myntene bare hadde 80% sølv, noe som reduserte volumet av metallproduksjon, et faktum som ble identifisert av forskere i analysen.
Teknologiske fremskritt
I et intervju med The Atlantic avslørte forskere at tre nyere teknologiske fremskritt har gjort analyse mulig. For det første gjorde nye beregningsmodeller av jordens atmosfære det mulig å bedre estimere luftbevegelsen i regionen. En annen viktig faktor var utviklingen i materialanalyse. I 1990 ble denne prosessen utført ved å skrape tynne lag med is, men i dag brukes massespektrometre med høy følsomhet, som er i stand til å identifisere opptil 35 elementer på en gang uten å ødelegge isblokken.
Til slutt klarte forskere å nøyere forholde seg til hva som ble funnet i isen og året det ble avsatt i snøen. Ved å analysere andre ismassiver over hele verden har det vært mulig å bestemme alle vulkanutbruddene som har skjedd de siste 2500 årene. Dermed ble referansepunkter definert, som forskerne kunne basere seg på for å danne en tidslinje.
Til tross for valideringen av flere historisk registrerte hendelser, kunne andre ytterpunkter i produksjonen ikke forklares. Dette kan bli en kilde til forskning for videre studier, og kanskje avsløre problemer som ennå ikke ble tatt hensyn til.
Som et spørsmål om nysgjerrighet, uansett hvor stort imperiet nådde, var dens utslippstopp fremdeles 50 ganger mindre enn registreringene fra det tidlige 1900-tallet. Kanskje har utslippene våre ikke tid til å analyseres for fremtidige generasjoner.
