Protese lar amputerte føle knær og føtter

En stor utfordring for vitenskapen innen protetikk og utvinning av bevegelsesfølelse er utvikling av mekanismer som er i stand til å "returnere kroppen" til den amputerte borger. Enten på grunn av jakten på tillit til å gjenvinne fysisk autonomi og redusere dens begrensninger eller den psykologiske problemstillingen, som involverer behandlingen av pasientens selvtillit, blir proteseanordningen en essensiell ressurs for demontering av den nedlagte personen, til tross for kostnadene. ikke tilgjengelig for de fleste av dem som har behov for omsorg.

Gjennom å tenke gjennom all denne fysiske, sosiale og psykologiske konteksten har Össur-selskapet utviklet en ny protesemekanisme basert på anerkjennelse av kroppens nevrale signaler, som kommuniserer via Bluetooth med elektroder formulert av forskere ved University of Freiburg. På denne måten konverterer algoritmene forbindelsen til kontinuerlige nervesignaler, som gjennom kommunikasjon mellom nerver og protese skaper følelsen av føtter og knær. "Målet med operasjonen var å introdusere elektroder i de riktige nervesteder i nerven for å tillate gjenoppretting av ekte-lignende sensoriske responser, og for å tillate elektrodestabilitet, " sier Marko Bumbasirevic, hovedklinikeren.

Protesen ble brukt av to pasienter i en serie tester med fokus på følsomhet i bena, og hjalp dem med å bevege seg raskere og med mindre fysisk slitasje, som om bevegelsene nærmet seg en naturlig snarere enn enkel kraft. å "dytte" på beina.

Til tross for smerte som forbindelsen mellom protesen og nervene opplever, rapporterer pasienter at de ikke føler "fantomsmerter", dvs. dislokert smerte fra en reell sensasjon, noe som etterlater forsknings- og analyseteamet noe optimistisk, men fortsatt langt fra Avslutt praksis med frivillige for å komme fram til endelige konklusjoner om hvordan de ansatte jobber.

"Dette beviset på konseptstudie viser hvor gunstig det er for amputerte å ha en protese som fungerer med nevrale implantater for å gjenopprette den sensoriske responsen, " sier Stanisa Raspopovic, professor ved Zurich Institute of Robotics and Intelligent Systems.

SensArs, sammen med EPFL-forskere, Sant'Anna School of Advanced Studies i Pisa, University of Montpellier og mBrainTrain, bidrar også til prosjektet, som ikke forventes å treffe markedet.